Litt om Belgisk Fårehund, Groenendael

Oppdatert 27. mars, 2010

Mitt valg av rase
Da jeg var liten likte jeg å bla i hundeleksikon. Jeg så på bildene av de forskjellige rasene og fant ut hvilke hunder jeg skulle ha. Og ett av disse bildene som fanget min interesse var et bilde av en tervueren. Så kom Bonzo inn i livet mitt, og jeg glemte i grunn helt bort den flotte hunden jeg hadde sett, helt til jeg en dag, ikke lenge før at Bonzo hadde gikk bort, møtte ei herlig tervueren-dame, Fakaiser's Gaia de Gaiete.
Gaia var ei stødig tispe på 10 år, veloppdragen og intelligent. Og jeg var solgt :) Jeg pratet mye med hennes eiere, et vennepar av mine foreldre, og bestemte meg snart for at min neste hun ville bli nettopp en tervueren. Jeg ville nemlig ha en hund av aktiv rase, som var lettlært og som jeg kunne trene lydighet med. Og en tervueren var akkurat hva jeg lette etter. Men, én dag dukket det opp en annonse i lokalavisa for en annen av belgervariantene. Noen lette etter forvert til en groenendaelvalp.
Etter litt surfing på nettet fant jeg ut at i temperament var de to variantene veldig like, og det eneste som egentlig skilte de var pelsfargen. Siden jeg var student, med mye tid og mindre penger, tenkte jeg at jeg i alle fall kunne ta kontakt og forhøre meg om denne valpen. Og vips, så kom Sari inn i livet mitt :)

Særtrekk for Groenendaeler
(gjelder muligens for de andre variantene også :)

Før jeg fikk meg belger, leste eller hørte jeg dette et sted, som jeg fremdeles synes er veldig treffende for rasen (hvor jeg har det i fra er jeg usikker på):
Belgere tenker, gjerne for mye. Med vanlige valper som er redd for eller nekter å gå opp en trapp, setter man seg gjerne ned med valpen, klapper litt på den for å roe den ned, og prøver så å lokke den med seg opp. Dersom du setter deg ned i trappa ved siden av en belgervalp som tror det bor skumle monster i andre etasje, vil den da tenke: "Se der ja, jeg hadde rett. Nå ble hun/han også i tvil om det er trygt der oppe. Det er GARANTERT skumle monster der. Vi holder oss her nede vi."
I stedet må man være en trygg og bestemt valpeeier, og ikke gi valpen tid til å tenke for mye over ting. Nå skal man ikke tvinge en vettskremt valp (eller hund for den saks skyld) til å gjøre noe den absolutt ikke vil. Vil ikke valpen opp, gå bestemt opp trappen uten å se deg tilbake eller prøve å lokke valpen. Belgere er nemlig fryktelig nysgjerrige og selskapssyke av seg, og den vil mest sannsynlig finne ut at om matmor/far gikk opp, så er det vel trygt da.
Andre eksempler på at de tenker for mye dukker gjerne opp i lydighetstrening, der hunden mener den vet hva som skal skje, og gjør det før føreren rekker å tenke seg om. Hvorfor vente på klarsignal når man vet hva man skal gjøre?

Selv om groenendaeler er vakre hunder, må man ikke la seg forføre av utseende. En god belger kan være krevende, og i meste laget for mange. Det er i utgangspunktet en gjeterhund, og krever ikke bare fysisk aktivitet, men mental stimulering og arbeidsoppgaver. Om den ikke får nok av dette, er de også kreativer hunder som fint klarer å lage sine egne oppgaver... Men det kan bli en dyr fornøyelse ;) Det er utrolig hvor mye en belger kan klare å makulere i løpet av veldig kort tid.
En groenendael som får nok hjernearbeid og er fornøyd med tilværelsen, er en veldig behagelig hund å ha i hus. De kan nemlig utvikle en veldig fin av og på knapp, der de jobber intenst når det kreves, men kan slappe av og være skikkelige sofadyr når de får sjansen. For det er nemlig en annen ting med rasen, de skikkelige kosedyr :)
Vurderer du belger bør du også være klar over at du trolig har tilbragt ditt siste sekund alene. De vil aller helst være med på alt du finner på, og blir gjerne skikkelig fornærmet om de blir ekskludert fra viktige hendelser som toalettbesøk. Jeg har etterhvert lært meg at bråstopp, eller steg tilbake, bør utføres med varsomhet, det er nemlig stor fare for at jeg har en belger like i hælene.

Når man skaffer seg en groenendaelvalp er det uhyre viktig å fokusere på sosialisering. Alt tenkelig og utenkelig bør oppleves, slik at valpen vil føle seg trygg i alle situasjoner. Har hunden opplevd noe som valp/unghund, er det større sannsynlighet for at den vil godta lignende situasjoner som voksen. I tillegg krever en groenendal positiv og konsekvent trening. Det er ikke en rase man bør være hardhendt med.
En bra Groenendal:

  • Frisk, generelt sett er rasen veldig frisk
  • Vakker, men ingen pyntehund
  • Trenger arbeidsoppgaver, ellers finner den fort på egne oppgaver
  • Intelligent
  • Førerorientert
  • Med på det meste eieren finner på
  • Sprek & kjapp (inkludert reaksjonsevne)
  • Energisk
  • Lettlært (på godt og vondt)
  • Mentalt stabil
  • Elsker å arbeide
  • Morsom å ha i hus
  • Anbefales ikke som førstegangshund
En bra eier for en Groenendael:
  • Aktiv, groenendaeler liker å slappe av på sofaen med sin eier, men det er en aktiv rase
  • Positiv, konsekvent og trygg
  • Har mye kunnskap om hund og trening
  • Involvert i en eller annen form for hundesport/aktivisering
  • Flink til å sosialisere hunden sin
  • Utstyrt med en god porsjon humor
Leter du etter en hund du kan være aktiv med i mange år fremover, som du kan ha som treningspartner og turkamerat, så kan det være at groenendael er rasen for deg. En god groenendael er ypperlig egnet for både lydighet, agility, bruks, IPO, tjeneste, redningshund og freestyle. Det er smarte, kreativer hunder, som elsker å jobbe sammen med sin eier.